Blodtrykksmedisiner

Blodtrykksmedisiner - er det sant som legen sier, at du må ha det?

av Pia Welde, 12.7.2023

SKREKKMELDINGEN

Når legen ser deg i øynene og ser bekymret og alvorlig ut, og sier at du kommer til å dø innen kort tid om du ikke tar medisinene som skrives ut, hva gjør du?

Hvis du ikke begynner med blodtrykksmedisiner nå kommer du til å dø.

De fleste vil reagere med frykt og redsel for å miste livet, og tar lydig turen til første apotek for å hente medisinene som er foreskrevet. Listen med bivirkninger er uviktig, dette handler om å overleve! Men.. medaljen har en bakside. Eller faktisk ikke bare èn, men mange. Legen tjener godt på å selge deg blodtrykksmedisin, det får vedkommende mye provisjon for. Men du sitter igjen med svarte-Per og må tåle bivirkninger, en feilaktig påvirkning av blodet, som ofte resulterer i mer sykdom. Legen vil selvsagt gi deg medisiner også mot disse bivirkningene, og neste gang du er på apoteket kjøper du kanskje samtidig en slik pilleboks slik at du husker hvor mange og hvilken dag du skal ta dem?

Jeg har fått denne beskjeden flere ganger. Første gang av en lege i Hommelvik, som var fryktelig hissig på at jeg måtte spise tabletter, dette var eneste utvei. Jeg spurte om det ikke var en bakenforliggende årsak? -Nei, dette er noe du er disponert for, var svaret. Siden min mor døde av hjertestans i en alder av 61 år, og brukte blodtrykksmedisiner fra hun var 40 år, etter at hun hadde hatt styrtblødning fra nesen og gått med 2 km vatt stappet inn i nesehulen og bihulene, satt frykten i meg. Men heldigvis våknet den logiske delen av meg tidsnok. Jeg var lydig og gikk til apoteket og kjøpte medisinen, tok den med hjem og åpnet den, leste pakningsvedlegget. Jeg ble syk bare av å lese om alle bivirkningene. Hva i alle dager skal meningen være med å ta en "medisin" som gjør deg enda sykere? Nå tilhører jeg den gruppen mennesker som ofte får disse svært sjeldne bivirkningene, 1 av 1000, så jeg tar ingen sjanser når det gjelder det jeg anser som alternativ medisin; skolemedisiner. For meg er medisin naturens egen, mat og drikke, planter og vekster. Jeg tror på at kroppen selv kan ordne opp, om den får riktig hjelp og støtte på den naturlige måten. Dette har til nå aldri slått feil. Vel, jeg slet mellom frykten mellom å dø av slag med høyt blodtrykk og å bli plaget med alle de potensielle bivirkningene, og kjente på alle symptomene som legen hadde påpekt. Jeg tok en tablett. Prøvde å tro på legen (nok en gang). Det gikk ikke bra..

PLAN B

En halvtime etter følte jeg meg dårligere enn jeg hadde vært på lenge. Jeg bannet inni meg og sverget at jeg aldri mer skulle ha i meg alternative kjemikalier tuftet på pengemaskineriet, uten å lytte til kroppen min først. Irritert og smånervøs valgte jeg å ta meg en rolig spasertur i skogen med litt godt drikke og niste. Jeg ventet i alle timene til medisinens effekt avtok og forsvant fra kroppen, og iverksatte deretter min egen plan. Først måtte jeg finne ut hva som kunne gi meg høyt blodtrykk. Stress, såklart. Det er en versting, og jeg erkjente at det hadde vært stressende en stund. Jeg mediterte, nøt musikk, spilte litt piano, tok en deilig dusj og masserte meg selv lett på bena, armer, fingre, ansikt og hode. Fant meg noen myke og deilige koseklær og begynte å tenke på kostholdet. Drikker jeg noe som kan gi meg høyt blodtrykk? Tja.. jo! Kaffe, selvsagt. En sjelden gang drikker jeg faktisk kaffe. Jeg og min eldste datter pleide den gang å gå lengre turer i Bymarka i Trondheim, og hadde en vane med å oppsøke enten Narvesen eller 7 Eleven etterpå for å kjøpe oss en god kopp "jålekaffe", altså cappuccino eller moccaccino eller lignende. Men -det var jo så sjelden? Vel, her var det viktig å eliminere alle mulige risikofaktorer. Kaffen måtte bort. Men det finnes jo koffeinfri kaffe? Jeg oppsøkte senere Starbucks og spurte om de hadde koffeinfri kaffe, og det hadde de. Ikke bare hadde de det, men den smakte også himmelsk godt. Vel, kun til pent bruk, tenkte jeg. I denne akuttfasen er det viktig å eliminere mest mulig. Hva mer? Jo! Lakris. Herlighet.. jeg elsker jo lakris, mmmmm! Lakrisen måtte bort. Litt sorg, men det gikk raskt over. Verden er jo full av så mye annet godt. Blodtrykkssenkende mat. Utvalget er bra, spesielt banan. Jeg innførte umiddelbart blodtrykkssenkende mat i kostholdet, og ved neste kontroll hos legen (3 dager etter) var blodtrykket allerede sunket betraktelig. Legen syntes dette var bra, og hun sa at jeg tydeligvis hadde god virkning av medisinene. Jeg smilte og var enig. Hehe.. jeg er en luring, ikke sant? 

Etter 3 uker var blodtrykket mitt fullstendig normalisert, og faren var over. Ifølge legen hadde medisinene virket utrolig godt, og jeg kunne bruke dem resten av livet. Da jeg fortalte at jeg kun hadde tatt 1 tablett, blitt veldig dårlig, og deretter endret kostholdsvaner, ble hun sint. Jeg visste ikke hva jeg drev med, og hva jeg risikerte! Bortkastet tid på å hjelpe slike som meg. Vel, jeg fikk ta ansvar selv for konsekvensene. Hun fastholdt strisinnet at jeg måtte ta medisinene.

NY RUNDE

Årene ruslet avgårde med altfor mye innhold. Livet var som en voldsom film i alle slags sjangre. Da jeg nylig hadde kommet meg unna et destruktivt forhold som hadde vart i 2 år, overlevd 2 år i kuldehelvetet på Senja og kommet meg til Kongsberg etter 3 døgn i bil med campingvogn på slep og med nyvrikket ankel og krykker, fant jeg meg en ny fastlege. Den nye legen var veldig smilende og blid, og tok noen generelle prøver første time. Der fikk jeg ny beskjed om høyt blodtrykk. "Veldig høyt", sa hun. Hm, javisst.. på nytt erkjente jeg at jeg hadde latt stress og mas invadere meg, og lagde en strategi for å klare å være mer bevisst på pust, ro og lykke. Men da andre time hos legen for oppfølging av blodtrykket kom, var beskjeden klar: Blodtrykket ditt er faretruende høyt. Hvis du ikke begynner med medisiner nå, vil du dø innen et halvt år, det kan like gjerne skje i morgen. Du vil få slag. Husk at du lever bare èn gang, du er ung, her har du ikke noe valg. 

Beskjeden var klar: begynner du ikke med medisiner nå, vil du dø innen et halvt år

Nå ble jeg irritert for alvor. Hva var dette da, ville ikke kroppen akseptere alt jeg hadde gjort? Hva mer var feil? Kostholdet var bra, jeg trente regelmessig, ivaretok meg selv.. Jeg måtte gå i dybden denne gangen. Tradisjonen tro tok jeg turen til apoteket, betalte egenandelen på blåresepten med den livsvarige medisinen jeg skulle ta. Min eldste datter var med, vi hadde planlagt å gå tur sammen. Jeg kjente hjertet slå hardt, hodet sprengte, fingrene sitret. Jeg lurte på om jeg burde ta en tablett før vi gikk. Etter lett nøling tok jeg en. Jeg ville ikke risikere at noe skulle skje meg før jeg hadde fått balansert ting igjen, bedre føre var. Vi ble sittende i bilen og vente og prate i et kvarter før vi skulle gå, slik at jeg fikk lavere puls og ble roligere. Jeg hadde kjøpt en sunn sjokolade for å kose meg med etter turen, som lå i bilen. Jau.. det skulle være likt seg. Plutselig ble verden rar. Jeg fikk tungt for å puste, jeg slet virkelig med å klare å puste. "Hjelp meg!" sa jeg stille.. hjertet slo sakte, føltes det som. Datteren min ble livredd, og ba meg drikke vann. Jeg lystret, og kjente etter. Vissen, slapp, søvnig. Hun spurte om jeg hadde hodepine, og jeg svarte at hodepinen var byttet ut med ulldotter. Jeg får ikke til å tenke, hva heter jeg? Sinnet veltet opp i meg, nå fikk det være nok med disse forbaskede liksommedisinene som bare gjorde meg sykere! Jeg klarte å snøvle at jeg hadde fått blodtrykksfall og trengte noe for å få opp energien. Sjokkisen.. datteren min hjalp meg så jeg fikk i meg sjokoladen og vannet meg godt innimellom. Vi lo litt av situasjonen, her hadde jeg tatt tabletten lydig og trofast, og tradisjonen tro endte jeg opp med å bli værre enn jeg var i utgangspunktet. Heldigvis er jeg ikke langsint, men jeg var nå fast bestemt på at disse medisinene ikke skulle inn i min kropp noe mer. Aldri. Jeg fant en søppeldunk og kastet esken med piller.

DYPDYKK

Nå kom den vanskelige jobben; å finne ut hva som forårsaket det høye blodtrykket denne gangen. I bakhodet lå skrekkbeskjeden fra legen. "Du kommer til å dø.." Jeg begynte med drikke. Hva drikker jeg? Økologisk juice, smoothies laget av økologiske bær og frukter. Nei, dette var ikke farlig for blodtrykket. Vann, te. Sunne teer. Jeg drakk Yogi-te hver dag, slik jeg hadde gjort i mer enn 20 år, og hadde et stort lager av ulike Yogi-te esker liggende. På jobben drakk jeg alltid en hel, stor termos med Yogi-te, og hadde moro av å lese opp de små visdomsordene på teposene til en av mine ivrige elever da vi hadde lunsj. Han begynte å samle på dem. Jeg hadde lovet meg selv å dypdykke, så jeg leste grundig om alle frukter, bær og alt jeg hadde i meg. Tok en titt bakpå en av mine favoritt Yogi-teer, Choco-chili. Men hva søren.. seriøst?! Der sto det sannelig lakrisrot. Og ikke bare litt, men mye! Det var faktisk aller mest lakrisrot i alle pakkene, jeg fant bare 1 type som var uten. Jeg hadde altså fått i meg en av de verste ingrediensene som gir høyt blodtrykk systematisk over lengre tid. Umiddelbart tilga jeg kroppen min, og av dyp respekt for den takket jeg for at jeg hadde fått et så tydelig varsel. Med stor tristhet ble alle Yogi-teer fjernet fra skap, skuffer, kurver, ryggsekker (jeg hadde alltid teposer i alle vesker og bager, om jeg skulle reise osv.). Alt - bort. Så! En ny runde med kostholdet, var det noe der? Finpusset litt på kostholdet og var veldig tydelig med meg selv på hva jeg ikke burde spise overhode og hva jeg kunne spise litt av.

Ny legetime. Det første jeg sa til legen denne gangen var at jeg hadde fått et voldsomt blodtrykksfall kort tid etter inntak av første tablett. Det var normalt, sa legen. Det stabiliserer seg etterhvert. Du vil få langtidsvirkningen etter ca 1 måned. Hehe.. ok! Det er ikke jeg som vil slepe meg omkring som en zombie i en måned. Eller resten av livet. Jeg var tydelig på at jeg ikke på noe vis ønsket å bli sykere av å ta alternative medisiner. Legen stusset på ordbruken min, og jeg forklarte at for meg er alternativ medisin det folk flest kaller skolemedisin. Legen kom i motstandsmodus, og fortalte meg at jeg kom til å få svi for dette selv, mens hun brettet opp og plasserte det smertefulle borrelåsbåndet på overarmen, og smilte skadefro da hun sa at nå fikk vi se da, hva jeg hadde stelt istand. "I verste fall må jeg legge deg inn på sykehus!" sa hun. Jeg fulgte med på tallene. Det hadde nå gått nesten 2 uker siden sist. Da hun slapp ut lufta gikk også lufta ut av henne. "Blodtrykket ditt er normalt" sa hun mutt. "Hvordan er det mulig?" "Vel", sa jeg. "Kanskje fordi jeg kuttet ut lakrisrot?"

Siden dette har jeg ikke hatt noen problemer med høyt blodtrykk, 3 år etter.

Mitt råd er: lytt til din egen kropp, bruk naturen og lær å forstå hva som er bra for nettopp deg, og hva du må være varsom med. Ta vare på deg selv på dine premisser. En lege er en kapitalspekulant med stetoskop, som gjør alt de kan for å selge deg piller. Min fadder fikk blodforgiftning på grunn av blodtrykksmedisiner etter 15 år. Hun måtte bytte blod fullstendig, og svevde mellom liv og død. 

Jeg stiller spørsmålet: hvor mange mennesker over 40 år bruker blodtrykksmedisiner fast?