Kroppens fantastiske immunsystem

 av Margit Vea 

Når vi lever i harmoni med økosystemene rundt oss, er kroppen i balanse og vår integritet blir ivaretatt.

Ideen, tanken om at kroppen er i krig med omgivelsene og må stadig beskytte seg, er i utgangspunktet negativt. Hvordan immunforsvaret fungerer blir forklart deretter. Vi må passe oss for alle farer i omgivelsene, og vi trenger hjelp til å forsvare oss mot farene. Medisiner og vaksiner blir løftet frem som våpen i denne kampen. Krigsmetaforer bidrar til å skape frykt, virker passiviserende, gjør oss hjelpeløse og bidrar til uhelse.

Alle levende organismer, inkludert mennesker, har en mekanisme som ivaretar integriteten, en form for et kontrollsystem omtalt som immunforsvar. Det som ikke hører hjemme i kroppen, fjernes. Og det som ikke fungerer, fikses.

Hvorfor blir vi syke?

Har vitenskapen om immunsystemet tatt en misvisende retning? Søker vi løsninger på feil sted? Hva om psyken spiller en større rolle enn vi har trodd? Hva om bakteriene ikke er så farlige som vi tror? Vi trenger å tenke nye tanker om immunsystemet, vi trenger nye modeller. Kroppen har titusener av års erfaring med å håndtere stoffer vi blir eksponert for via luft, vann og mat. Immunsystemet prøve rå rense ut fremmede stoffer når kroppen eksponeres. Noe som ikke har vært i kroppen fra før, oppfattes som fremmed og farlig. Vi vet for eksempel at kroppen vår reagerer når den får et organ fra en annen person ved organtransplantasjon. Og vi vet at kroppen reagerer hvis den får blodoverføring med annen blodtype enn det kroppen har selv.

Kroppens største immunorgan

I det komplekse mikrobielle samfunnet vi har i den største grenseflaten mellom kropp og ytre miljø, er det rikelig mengder av immunceller, noe noe som gjør tarmkanalen til det største immunorganet i kroppen. Fra naturens side er vi avhengig av at mikrobene skal ha det bra for at vi skal kunne ha et velfungerende immunsystem. Det er en direkte sammenheng mellom hvor mangfoldig tarmfloraen er, og hvor velfungerende immunforsvaret er. Mikrobiomet i lungenes indre vegg, hals og nese må stadig renses for støv, fremmende bakterier, virus og andre toksiske stoffer. Det skjer ved at slimlaget hele tiden frigjør slim (mucus) som vi svelger og som havner i tarmen. Der har kroppen spesialiserte immunceller som utvikler antistoffer mot fremmedstoffer og sender dette videre opp i lunge og luftveier hvor de begynner å produsere antistoffer i slimlaget for slik å forhindre infeksjoner. Det er bakteriene som produserer slimet. Immunsystemet vårt har utviklet en avhengighet til flere bakterier i tarmen. Bakteriene har gener kroppen er avhengig av for å utvikle et godt immunforsvar.

De kortkjedede fettsyrene, såkalte SCFA-syrene som produseres av bakteriene, er viktig for hvordan immunforsvaret regulerer seg selv. Tilførsel av slike bakterier har vist seg å påvirke både produksjon og utvikling av immunceller i kroppen. Store endringer i tarmfloraen kan gi endringer i genuttrykket, og blant annet påvirke hvilke gener som blir slått på og av i de hvite blodlegemene. Vi kan si at tarmfloraen påvirker immunforsvarets funksjonsevne gjennom "crosstalk", måten immunceller og bakterier snakker sammen på. [i]
 

Betennelse øker belastningen på immunsystemet

Alder har stor betydning for hvordan mikrobiomets utvikling og hvordan det igjen vil påvirke immunforsvaret. Størst effekt har mikrobiotaen på nyfødtes immunforsvar, perioden i livet hvor vi gjennomgår den raskeste utviklingen. Eksponering for mikroorganismer under optimale omstendigheter lærer opp immunsystemet fra vi er født. Barn som utsettes for mangfold av bakterier og allergener når de er små, ser ut til å få et bra immunsystem. [ii] Riktig opplæring av immunceller kan være avgjørende for å forhindre utvikling av sykdommer som autoimmune sykdommer og kreft.[iii]

Fra vi er små formes tarmens immunitet av maten vi spiser og miljøet vi lever i og omgir oss med. CRP (C-reaktivt protein), er et stoff som øker i konsentrasjon i blodet når vi har en infeksjon. Hos friske er verdien nærmere 0, ved infeksjon kan verdiene ligge på over 25 mg per liter blod. CPR- verdiene er høyere i vestlige land, og tyder på at mennesker i vesten i større grad har en kronisk betennelsesgrad i kroppen enn mennesker i andre deler av verden. Overvektige har høyere enn normalvektige. I en studie av indianerne fra Equador og Filipinene viste at de hadde en CRP som skrudde seg av og på etter behov, samt cytokiner som regulerer kroppens respons på infeksjoner. Forskeren bak studien konkluderte med at ulik eksponering av bakterier kan være noe av årsaken. De som ofte var utsatt for infeksjoner så ut til å ha et mer robust immunforsvar. [iv] Lignende funn er gjort blant Amish-folket i USA.

Traumatiske hendelser i livet, belastninger på jobb, kompliserte familieforhold, mobbing og andre stressfaktorer svekker også immunsystemet. Kronisk stress kan blant annet svekke immunresponsen mot kreft. [v]

Speiderne på tarmens barriere

Tarmen er utenfor kroppen, og det som er i kroppen passerer ikke inn i kroppen uten at barrieren tillater stoffene å passere. Det er en selektiv prosess som styres og kontrolleres av bakteriene. Skadelige stoffer og stoffer kroppen ikke trenger og har bruk for, skal holdes utenfor barrieren.

Det er viktig at tarmen ikke reagerer like kraftig mot mikrober som immunforsvaret i huden gjør. I tynntarmen har vi noen overvåkningsposter som kalles De peyerske flekker. Det er her tarmens speidere oppholder seg, overvåker og har kontroll. De bestemmer om vi skal huske om det er fremmede mikrober, toksiske fremmedelementer eller stoffer fra maten som skal tolleres eller ikke. Når det er vennskapelige antigener som kommer, sørger bakteriene får å sende ut fredsbevarende immunceller til forsvarslinjene i tarmveggen. Mikrobene blir passet på slik at de holder seg der de hører hjemme: i slimlaget hvor de er nyttige medlemmer i mikrobiotafelleskapet. De peyerske flekkene er knyttet til de største lymfeknutene i kroppen som er med å forsvare tarmen.

Lymfeknuter kan beskrives som utposter for immunforsvaret.
Lymfeknuter i magen, like ved tarmen, kan bli ømme og hovne opp slik lymfeknuter gjør i øvre luftveier.
Det kan gi magesmerter. Når de aktiveres, vil cellene i lymfeknutene formere seg og gjøre seg klar til kamp. Da hovner de opp og kan bli ømme. Smerter i magen varierer i intensitet. Kvalme og oppkast kan være vanlig, og hodepine.

I tillegg har vi også lymfoide follikler som deltar i overvåkningen. Lymfefollikler er avgrensede områder i lymfatisk vev der cellene ligger tettere enn iv evet omkring. De er spredt i epitellaget og har sine egne oppgaver. De kalles GALT, gut-associatd lymphoid tissues.

Immuncellene beveger seg fra lymfeknuter og milt til via blodårer og vev, og i tarmen blir de programmert og gjort klar til oppgavene som venter.

Vårt medfødte og tilpassede immunsystem

Vi har lært at immunforsystemet består av to deler, det medfødte, første- og andrelinjeforsvaret, og det adaptive, tilpassede forsvaret. I det siste har jeg stilt meg spørsmålet hvorfor har de delt immunsystemet inn i to deler? Er det en kunstig inndeling? En ting er sikkert: mikrobene er sterkt involvert i alt, og vi har nok enda ikke forstått det hele og fulle bildet.

Første og andrelinjeforsvar

Immunsystem vi er født med tar hånd om og uskadeliggjør de fleste av fremmedstoffene som kommer i kontakt med kroppens barrierer og utgjør rundt 98 % av kroppens forsvar. I vårt medfødte immunsystem, tarmens slimhinne og underliggende muskulatur, har vi et nettverk av immunceller, makrofager som er en type hvite blodceller som kan "spise", fordøye bakterier og rester av døde eller ødelagte celler og andre stoffer. Reseptorer som gjenkjenner mønster som er felles for mikroorganismer (Lipopolysakkarid LPS i celleveggen) finnes i alle kroppens organer. Fremmede organismer og stoffer fjernes og det ryddes etter ulike type skade. Makrofagene, som også kalles drepecellene, kan drepe og endre infiserte celler.

Vi er avhengig av makrofagene for å holde oss friske. I tarmen har vi flere undergrupper av celler som har ulike egenskaper. Makrofagene interagerer med andre immunceller og øker evne til sårheling. De styrker tarmens barrierefunksjon mot farlige og toksiske stoffer og mikroorganismer samtidig som de hindrer at kroppen utvikler betennelser den ikke trenger. En type makrofager legger seg langs blodkar og beskytter dem, mens den andre typen legger seg langs nerver og mottar og sender signaler til nervene. De har derfor en viktig transmitter-funksjon i tarm-hjerne-aksen.

Makrofager er vaktposten i immunsystemet som overfører videre informasjon om det de har spist og ødelagt til T- og B-celler. Hvis du for eksempel ramler og får et sår på kneet, så setter immunforsvaret i hudens barriere i gang et forsvar mot fremmedelementer som ikke skal inn i kroppen. Det er årsaken til at det blir betennelse i såret. Det adaptive immunsystemet blir aktivert, og etterpå ryddes og repareres det.

Ervervede forsvaret

Når første- og andrelinjeforsvaret trenger ekstra hjelp til å bekjempe en infeksjon, aktiverer kroppen det ervervede forsvaret, det adaptive immunsystemet. Det består av to celletyper kalt lymfocytter, B- og T-celler. De reagerer mer nøyaktig på et bestemt antigen fra en bakterie, virus, toksiner eller andre fremmedstoffer. Når et antigen er gjenkjent, øker produksjonen av lymfocyttene som skal rydde det av veien. Normalt ligger B- og T-cellene og slumrer, for lymfocytter skal i utgangspunktet ikke reagere på kroppens egne celler. De kan også lære seg å huske, slik at kroppen reagerer raskere og mer effektivt neste gang kroppen disponeres for samme fremmedstoff.

B-celler er en type immunceller som produserer antistoffer mot sykdomsfremkallende stoffer. Antistoff, også kalt immunglobulin, er protein som dannes av hvite blodlegemer i en organisme for å motstå skadelige fremmedstoffer som kalles antigener. Antistoffet kan feste seg som en merkelapp på fremmedstoffet, og markerer hva det medfødte immunforsvaret skal fjerne. Noen B-celler tar patogenet inn i cellen hvor det blir destruert og fraktet ut på celleoverflaten igjen. Da blir delene fra patogenet tatt hånd om av T-celler.

T-celler er en type immunceller som kan beskytte mot infeksjon på to ulike måter.
– de dreper infiserte celler direkte.
– de som hjelper til med å aktivere B-celler slik at de produserer flere antistoffer.

Naturlig drepende T-celler er en type T-celler som kan gjenkjenne sukker og fett delen av mikrober. Normale T-celler gjenkjenner proteindelen. De drepende T-celler reagerer raskere og frigjør en mengde med cytokiner. I blindtarmen er det stor konsentrasjon av naturlige drepende T-celler, og slik beskytter de oss mot infeksjon fra noe vi har spist eller fra en bakterie som produserer noe som er giftig for kroppen.

Vårt medfødte og adaptive immunsystem samarbeider på flere plan. Det medfødte immunsystemet må blant annet sette i gang det tillærte, og motsatt regulerer T-cellene responsen til det medfødte immunsystemet. [vi] De dendrittiske cellene er et viktig bindeledd mellom det medfødte- og det adaptive immunforsvaret da de plukker opp fremmede mikrober og leverer dem til lymfeknutene.

Dendrittiske celler: immunceller som utgjør en viktig del av pattedyrs immunforsvar. De tar opp og bearbeider antigener fra vev og blod og leverer dem til andre immunceller.

Et solid slimlag med gunstige mikrober er kjennetegn på en frisk tarm

Når tarmen er i balanse, slimhinnene tykke og kraftige, da har makrofagene og de dendrittiske cellene gode dager. Makrofagene har ro til vedlikehold fremfor å stadig aktivere immunresponser. Det blir mindre betennelse og inflammasjon og mindre produksjon av cytokiner som fremmer inflammasjon. Tilgang til smørsyre, butyrat bidrar til mer harmoni i tarmen.

En tarmvegg med tynt slimlag kan fort bli dominert av betennelsesfremmende celler. Et tynt slimlag i barrieren øker risikoen for at tarmen lekker, noe som kan føre til en ond sirkel av inflammasjon. Ved lekk tarm kan mikrober og matallergener passere inn i kroppen mellom epitelcellene. Makrofagene starter inflammasjon, og T-celler produserer IgE som festes til histaminproduserende mastceller som kan gi ulike symptomer som allergi, matintoleranser osv. Produksjon av IgE er immunsystemets løsning for å bli kvitt parasittiske ormer. Symptomer på histaminutskillelse ved allergi er økt slimproduksjon, snørr/hoste, oppkast og magekramper. Hvis det for eksempel dannes immunrespons mot proteiner fra mat, vil det kunne utløse allergisk reaksjon mot dette proteinet slik mange opplever når de får i seg mat med gluten og kasein. Ved allergi overreagerer immunforsvaret og angriper noe som i utgangspunktet er helt ufarlig. Det er et tegn på at immunsystemet misforstår og prøver å bli kvitt noe det tror er en parasitt.

Kronisk inflammasjon i tarmene kan lede til kronisk cytokinproduksjon som spiller en viktig rolle i den medfødte immunresponsen. Cytokiner i seg selv trigger frigivelse av andre cytokiner, og vi får en ond sirkel. Slik kronisk inflammasjon kombinert med toksisk stimuli fra miljøet rundt, bidrar til at immunsystemet konstant er på vakt. Et overaktivert immunsystem kan føre til mange helseutfordringer.

Vaksiner er intermuskulær transfeksjon

Intermuskulære injeksjoner kan ikke sette i gang en immunreaksjon i luftveiene om det trengs. I mange tiår har vi hatt fokus på smittestoffer og studert immunforsvaret innenfra kroppen og ut. Vi har lært at vi kan påvirke kroppen til å produsere antistoffer mot potensielle farlige smittestoffer, antigener. Vi har hatt tro på å injisere antistoffer i form av vaksiner. Tidligere vaksinerte de med å skrape smittestoffet direkte på huden, på selve barrieren i kroppen. Senere har det vært fra innsiden og ut. Hvilke stoffer som skal befinne seg i musklene våre, er nøye regulert. Hvorfor injisere smittestoff på feil side av barrieren, i det mest beskyttede og sårbare området? Injeksjoner (vaksiner) har en direkte effekt på mikrobiomet og tarmens permeabilitet, selv når det gis intramuskulært og ikke oralt. Hvordan dette skjer, er fortsatt ukjent. Det er mistanke om at man ved å påvirke balansen av immunrespons, også påvirker det største og viktigste organsystemet for immunrespons som vi har, tarmen. [vii] Å pøse på med influensavaksiner i flere tiår forteller oss at vi ikke har lært hva slimhinneimmunitet er. For immunitet mot luftbåren smitte skapes i tarmen, ikke i blodet hvor injeksjonene blir satt.

Når vi forstår hvor fantastisk kroppen er, så kan vi stille spørsmål om vi trenger syntetisk stimulering av immunforsvaret i form av syntetiske patogener. Tanken på å injisere en kombinasjon av ulike substanser for å forsterke immunsystemet, er risikabelt. Immunsystemet er svært komplekst og har kompetanse til å rydde og fikse kroppen når den blir utsatt for forurensning og skade. Å tilføre mikrobiomet bakterier og proteiner av ulike slag, kan gi fatale konsekvenser for artsmangfoldet i tarmen.